logo

Jul, – og små barnehender

Glade Jul

I denne søte juletid er det mange minner om tradisjoner som dukker opp. Når jeg leder mine bevegelsesgrupper i Basal kroppskjennskap kommer mange minner og erindringer fram. Noen gode og noen mindre gode. Å få anledning å «lufte» opplevelser som kommer innenfra og få andres aksept, fremmer muligheten for endring i dyptliggende tradisjoner som ikke har vært helsefremmende for den som bærer opplevelsen

I tradisjonens tro skal det vaskes og bakes til jul. Det siste innebærer en del rot og støv. Den tradisjonelle husmoren med yrkesstolthet hadde mye å stri med i denne søte juletid. Samtidig som det skulle være hygge, skulle det være gullende rent i alle husets kroker. Mange husmødre gjorde bakingen unna før barna kom hjem fra skolen, eller lot være å invitere barna med på bakingen.

IMG_5566

Resultatet kommer i dag fram i behandlingstimen. De forteller med skam at de ikke ønsker å ha barna med på julekakebaking. Opplevelsen av irritasjon i kroppen når de tenker på alt de må rydde i etterkant, – for det må jo være ryddig. Erkjennelsen av sorgen for å ikke oppleve samspillet med barna, og lettelsen for å kunne slippe denne verkebyllen fram. En frigjørelse. Det blir flere barn som får oppleve kakebaking denne julen. Nettopp fordi mødrene tør å møte seg selv på det mest sårbare og mest skamfulle.

L1020556

Del gjerne dette,- det kan være gjenkjennende for flere

To mødre, – samme opplevelse, – forskjellig løsning

I dag var jeg ute på byen sammen med min sønn. Midt på dagen i skoletiden. For et par uker siden var han på sykkelbanen og han mistet litt kontrollen og brakk begge beina i underarmen. Det ene beinet stod i posisjon men det andre måtte responderer i narkose. Det ble en natt på sykehuset, – og påløpende dag hjemme fra arbeid og skole for begge.

2 uker senere på kontroll står beinet fremdeles ut av posisjon. Operasjon, og stabilisering med plate og skruer må til.

Min 9 åring er tapper. Han forstår sin situasjon. Jeg kan bare være sammen med han, – annet kan jeg ikke gjøre enn å være nærværende, tilgjengelig.

I ørske etter narkosen kommer frustrasjonen av smertene ut i sinne. Jeg lar han ta det ut over meg. Forstår at han må ha noen å ta ut angsten og smerten sin på.

Vaktskifte, – en ny sykepleier som sier: «Du er redd du, nå skal jeg hjelpe deg og gi deg noe mer smertestillende.» Hennes rolige småprat roer han ned.

Ny natt på sykehuset, med mye smerter og smertestillende hver andre time. Jeg er der. Hjelper han så godt jeg kan og støtter armen som er gipset helt opp til skulderen opp med puter.

Dagen etter får han smertestillende som varer lenger enn 2 timer, og jeg får tilbake min gutt som har glimtet i øyet.

IMG_1005 - versjon 2

Å benytte meg av dagen derpå til å få være sammen med han er en stor glede. Vi er ute og gjør en del ærend. I en av butikkene vi er, forteller en av ekspiditrisene at det er så greit med au pair! Barnet ble operert for 2 dager siden og hun kan gå på jobb og au pair’en er hjemme og passer på!

I mitt stille sinn tenker jeg: jeg har gjort et annet valg. Jeg er her sammen med min sønn, og han trenger meg. Det er meg han er trygg nok på til å rase ut sin angst på, og det er meg han er trygg nok på å søke trøst hos.

Vi gjør alle valg, men jeg tror at et nærværende valg er vanskeligere å velge enn å følge samfunnets krav til valg. EFFEKTIVITET. Å være fraverende til vårt nærvær stigmatiserer oss og vi mekaniseres. Nærværet gir oss anledning til opplevelse av eget liv.

Hvordan stimulerer du din kreativitet?

En ettermiddag der tid opphører, der tanker om hva som skal gjøres opphører, gir meg ro. Ro gir meg nærvær til meg selv, mine følelser som stimulerer min kreativitet.
Det er tankevekkende å tenke på at dette er et stimuli. I vår verden er den allmenne oppfatning at det er først når vi er i aktivitet at vi produserer. Gang på gang har jeg opplevd at jeg blir inspirert når jeg er i meditatasjon.

DSC_0121.JPG
Nærværet utfordrer sider av meg selv, sider som ikke er berørt. Sider som både leder meg videre mot mine mål, som gir glede som gir utfordringer, –  å tåle meg selv for den jeg er.
Jeg finner min kreativitet når jeg er i trygge omgivelser, et sted der jeg finner ro.

Hvordan finner du lenken til din kreativitet?

 

 

God innsikt, – for bedre utsikt!


«Hvorfor har ingen vist meg dette før?»

Ordene kommer fra en klient jeg har arbeidet med en tid. Vi holder på med øvelser i stående, finne balansen. Kjenne på det lille, hva som skjer i kroppen med liten bevegelse. Oppleve sin egen balanse og kjenne at du er stabil selv om du beveger deg noe over mot venstre og så til høyre. Stå på et bein. Kjenne, oppleve seg selv gjennom sin egen indre kraft.

Ja for det er det det handler om. Tenk deg den tradisjonelle vekten med skåler på hver side. Det trengs mindre kraft dersom man beveger vekstangen sentralt fra enn om man beveger perifert. Det skal relativt lite kraft til for at utslaget blir stort når man legger kraft på helt inne med den vektbærende aksen.

Men hva har dette med innsikt og utsikt å gjøre? De fleste opplever bedre forståelse av seg selv og omgivelsene dersom man har opplevd seg selv og har kontakt med seg selv fra innsiden.

Det er vel kjent at selvinnsikt gir bedre forståelse for andre og deres opplevelser.

November 2008 075

Har du kontakt med din innside? Er du nærværende nok til deg selv slik at du kan oppdage små nyanser i din bevegelse?

Jeg er takknemlig for at du deler denne bloggen.

 

Skoleferie og foreldretid

Har du kjent på frustrasjonen. Tenåringen som snur døgnet på hodet i skoleferien?. Som legger seg når du står opp og står opp når du er på vei til sengs. Ja ikke riktig helt slik, men det kan oppleves slik. Når barna har noen ekstra uker ferie enn du har. Jeg kjenner at jeg mister kontrollen på hele familiestrukturen. Det oppleves som de overtar hele hjemmet og bruker det. Ikke noe er slik det var når jeg forlot det om morgenen.

I min frustrasjon legger jeg store A4 ark med diverse oppgaver rundt om i huset for å få mine ønsker oppfylt av hva jeg mener er minimum av hva de kan utrette av forefallende husarbeid før jeg kommer hjem fra jobb.  Dette gjorde jeg for jeg vet at dersom de møter på et hinder, les papirlapp, der de er ville de kanskje gjøre det jeg hadde tenkt de skulle gjøre. Som da en av mine sønner begynte å ta seg til rette på vårt soverom og bredde seg utover sengen i sin fulle lengde med data og telefon og andre duppeditter.

Da var grensen nådd og lappen fikk teksten:

«Stopp. Dette er vår seng. Chill i din egen. Mamma»

Nå har det seg slik at vi også har en 4 måneder gammel valp som ikke kan lese.


Ja ja, av og til møter man seg selv og må le av det hele. Skoleferie er jobb for foreldre. Men den maktesløsheten blir man frustrert over, eller hva med deg? Kjenner du deg igjen?

Når pusten ikke spiller på lag med deg

Ivar kontakter meg etter å ha vært sykemeldt i over to uker. Han opplever han trenger noe mer veiledning for å endre sin livstil.. Han har hatt perider siden ungdomstiden som han har slitt med tretthet. Tidliger var periodene i noen uker, nå har periodene blitt lengre, og han kjenner at han beveger seg mer og mer inn i en spiral som han ikke kommer ut av. Han har hatt smerter i magen siden han var barn og har flere ganger vært utredet for mageproblemen uten at det har ført fram til noe resultat som kunne gi han noe behandling.

Han har alltid vært fysisk aktiv, og har de siste årene syklet og løpt mye. Når han er fysisk aktiv kjenner han ikke noe til magesmertene, men han må hvile et par timer på golvet før han har energi nok til å klare treningsmengen. Når han trener opplever han at han har energi.

På jobben må han sitte med beina på pulten og har laptopen på fanget. Dersom han sitter vanlig på stolen får han mer vondt i magen. Han opplever at det blir bedre når han får strukket ut magen.

Jeg observerer Ivar under samtalen og registrerer at ikke slipper pusten ned i magen. Dette er det vanlig at flere mennesker med livstilssykdommer gjør. Når Iver legger seg flatt ut på golvet observerer fremdeles ingen pust i mageregionen. Han trekker pusten opp i brystkassen. Jeg forstår at her er det mest grunnleggende vi må jobbe med. Når Ivar blir oppmerksom på dette selv sier han: «Da må jeg jo begynne her! Hvordan skal jeg få dette til?»

I Basal Kroppskjennskap snakker vi om den usynlige øvelsen.  Å ligge på ryggen på golvet, helst med strake bein, men dersom det gir smerter i ryggen, støttes knærne opp av en pute slik at ryggen avlastes. Hendene legges i sentrum av kroppen som er mellom nedre ribbe og navlen. I denne stillingen rettes oppmerksomheten mot pustens bevegelse i kroppen. Øvelsen styrker å øke nærværet til seg selv, – til egne opplevelser.

Ivar brukte litt tid på å forstå hensikten med dette, men når jeg fortalte om mellomgolvet, som er pustemuskelen sin funksjon forstod han hva han måtte trene på. Han forstod at slik han vanligvis pustet med å trekke pusten opp i brystkassen, jobbet han hele tiden mot tyngdekraften.

Nå skulle han bruke de to timene han lå på golvet om ettermiddagen mer aktivt. Å være nærværende til seg selv ville bli en utfordring i seg selv da han oppdaget at dette ville kreve en del av han.

I tillegg fikk han en del kosttilskudd for å øke energien. Siden mageproblemene hadde vart så lenge var nok opptaket av næringstoffer også redusert.

Har du kjent på disse symptomene? Har du et verktøy som kan hjelpe deg i vanskelige livsfaser? Del gjerne denne bloggen, det er mange som sliter med disse vanskene.

Slutt på venteliste

Vinteren 2018 gikk jeg over til online booking. Jeg hadde da hatt gjennomsnittlig venteliste på 4-6 måneder. Alle som stod på min venteliste ble kontaktet i forkant og kunne da selv gå inn og booke sin første time.

Hva skjedde? Ventelisten falt bort, – alle som ville reserverte seg time. De som ikke ønsket å booke time gjorde det ikke. For dem var det enten ikke aktuelt lenger eller de hadde fått time hos en annen terapeut.

De som er i behandling kan endre sine timer selv dersom det er ledig kapasitet til det,- eller de avbestiller timer dersom det er nødvendig. På den måten frigjøres mange timer og det er mulig for andre å komme tidligere til. De som har booket første time blir skrevet til på SMS om de vil ha timen som er ledig, og de endrer dette selv.

Når alt dette skjer automatisk frigjør min tid seg. Jeg har mulighet til å konsentrere meg mindre om timebestilling og mer om klientene. Dermed blir det en vinn vinn situasjon for begge parter, – både klient og terapeut.

Skal du bestille time til psykomotorisk fysioterapi, – kan du gjøre det her. Finn din ledige time nå

Registrer deg og få tips for bedre helse gjennom mitt månedlige nyhetsbrev rett i din innboks

Demens – Hva er det som har 4 bein om dagen og 6 om natten?

En klients histore som pårørende om begynnende demens, om  sorg, – om å miste nære relasjoner

Klienthistorien er skrevet i»Jeg form». Personene på bildene har ingeting med personene i historien å gjøre.

Det kommer en tid i livet da de indre kroppslige endringer kommer til uttrykk gjennom vår adferd. Demens er en vanlig svikt ved aldring. For mange er dette flaut, – og mange blir depressive i begynnerfasen, når de forstår hva det er som skjer og de ikke kan kontrollere.

Begynnende demens, – hukommelsen, korttidsminne som svikter. Det er vanskelig i en periode når den det gjelder er klar over sin sviktnede hukommelse. Hvordan takler man dette? Hvordan kan man spille på dette?

Min mor har alltid vært nærværende til små barn, og har sett på denne kontakten både som viktig, men har også blitt inspirert av den.

Hun kjenner sine barnebarn, vet hvilke «knapper» hun skal trykke på for å få kontakt og får fram latteren. Ofte har hun spilt på at hun ikke husket, glemt for å få styrken og seieren fram hos barnet. I dag er vi usikre om hun tuller eller om det er reelt. I dag er det bare hun som vet, og vi kjenner at vi blir usikre. Jeg tror at det er en seier for henne å kunne fortsette denne leken som hun alltid har spilt.

Nærværet mellom mormor og min yngste sønn da han fortalte gåter, og mormor gjettet. Latteren som oppstod da han fortalte den samme gåten og mormor som ikke husket. Et herlig minne for meg, for min sønn, og en god opplevelse for min nærværende mor som fikk livsgleden fram i oss alle da hun lot min sønn fryde seg over at mormor ikke husket.

Sorgen om å begynne å miste kontakten ble med ett mindre, mitt nærvær ble forsterket, og jeg ble minnet på om å være til stede i tiden vi har sammen, – ikke bekymre meg om framtiden.

Likte du denne bloggen, kommenter den og del den gjerne.

 

Takk, – medsøstre

Kvinne dagen, – en dag for å kjenne på en kvinnes variabler i livet. Et spekter fra glede og til sorg. Glede av å være den frie kvinne som kan gjøre det jeg vil, som har mulighet til å velge de muligheter som byr seg. Jeg kjenner jeg er privilegert, men er det dette som er det virkelige livet? Er det dette som skal være privilegiet. Bort fra basis, basis til å være kvinne med primære muligheter. Muligheten til å bare være mor. Kan dette kombineres? Å være yrkeskvinne og mor samtidig. Vi er kvinner som kan ha fokus på flere områder samtidig, men hvilken pris har det?

shutterstock_305250734

I min hverdag møter jeg kvinner i alle aldre. Kvinner med skrukket hud som er gustengrå. Som ser ut som om de ikke har sett dagens lys på flere år og som ikke gjør noe for å skjule det. Kvinner som har gitt opp og som kommer fordi det er det siste håp, ikke for dem, men for legen. Eller er det legens mulighet for å bli avlastet for en stund. Legen vet at det ikke vil skje noen endring, – og overlater til meg å skape ny motivasjon og håp.

Unge kvinner som dekker til huden med tykke lag med foundation, 2 lag , som en uttalte en gang. Falske øyevipper og ”oppblåste” lepper. Kvinner som ikke har gitt opp håpet, og satser alt på fasaden for at andre ikke skal bli oppmerksom på dem, og deres indre lidelser.

Begge kvinnene, kjenner seg utslitt. Den ene av alle krav som har vært opp gjennom livet, – den andre av alle kravene hun er oppe i, – som hun ikke kan innrømme, – ikke en gang for seg selv at det er slitsomt. Det eneste begge kvinnene ønsker, – er en sofa, en seng å sove i. Ro og stillhet, – bare være i sin egen boble.

Etterhvert blir veggene i boblen så tykk at det ikke er mulig for noen å trenge gjennom. Møtet med disse kvinnene er vanskelige. Å bygge opp tryggheten deres på at de kan mestre å være bare seg selv, og at det er godt nok. Sakte kjenner de på et gryende håp, – et håp om forståelse, – en mulighet til å vise fortvilelse, sorg, savn av å kunne få være til stede i eget liv uten å bli stilt krav til.

Å være disse kvinnene nær, se deres utvikling, være nærværende til å se deres fortvilelse og mulighet til gryende håp om en endring, er å være medsøster. Historier har brent seg inn i min hjerne og hjerte. I lys av deres fortvilelse, gir det meg en mulighet og oppdagelse av meg selv. Ikke vet du kjære medsøster at du har hjulpet din terapeut til å se seg selv mange ganger. At du har gitt meg mulighet til endring, – en endring som har gitt meg mulighet til å fortsette mitt arbeid med å møte nye medsøstre for nytt håp og mulighet for endring.

Takk kjære medsøstre!

 

Fra tretthet og uførhet til energi og tilstedeværelse

Fra å være uføretrygdet pga av tretthet som hadde pågått i over 3 år oppsøkte hun meg. Hun hadde vanskelig for å konsentrere seg, korttidsminne var nesten borte. Hun gjorde mange oppgaver igjen og igjen, eller hun husket ikke hva hun skulle da hun gikk fra et rom til et annet. Store deler av dagen var hun sengeliggende. Etter anmodning fra legen var hun kommet til meg. Hun var ikke motivert for behandlingen, noe som hun var svært tydelig på ovenfor meg. Hun kom bare her for å tilfredstille legen og NAV.

Kronisk tretthet

Mitt krav til henne for å komme til behandling var at hun skulle følge et bestemt opplegg i minimum 6 uker i første omgang. Ville hun ikke det kunne ikke jeg hjelpe henne.

Vi ble enige om denne kontrakten. Etter 6 uker hadde vi en oppsummering. Resultat: bedre nærvær til seg selv, mer til stede for andre, og øvelsene hjemme gikk mye lettere å gjennomføre. Kanskje har jeg noe mer energi?

Jeg hadde hørt denne motvillige bekreftelsen før, og jeg visste at dette bunnet i en angst for å håpe. For håpet hadde uteblitt så lenge.

Jeg motiverte henne for å fortsette behandlingen. Etter et år begynte hun i en 20% stilling. Etter 2 år var hun i 70% stilling, og der ønsket hun å bli. Vi avsluttet behandlingen med avtale om å fortsette egentreningen,og ta kontakt dersom noe endret seg. Hun gjorde nå daglig øvelser i Basal Kroppskjennskap og mediterte en gang daglig.

En mørk novemberkveld ringte hun meg og unnskyldte seg først at hun tok kontakt utenom arbeidstid. Hun var utmattet og fortvilet. Vi ble enige om å møtes dagen etter på Gro Klinikken.

Anna, hadde byttet jobb. Alt hadde gått så fint. Jobben var interessant, men hun kjente at det gav henne mer utfordringer enn tidligere. Barna var blitt større, men hun hadde en del utfordringer i forhold til tenåringer hjemme. Mannen hadde begynt å pendle, og var bare hjemme i helgene.

Jeg spurte om hun fortsatt mediterte og om hun gjord BK øvelsene. Hun så skyldbetynget på meg. Nei, det hadde det siste 3/4 året blitt lite prioritert. Hun hadde hatt så mange baller i luften, og var så mye alene om barna. Hun hadde magesmerter og periodevis diarre.

Jeg tenker med en gang på hvordan er pusten, – og ganske riktig, – hun hadde vanskelig for å slippe pusten ned i magen.

Vi ble enige om en ny kontrakt på 6 uker. Denne gangen var hun veldig motivert. En avtale om ukentlig individuell konsultasjon og at hun skulle gjenoppta sin daglige meditasjon og de daglige BK øvelsene.

Denne gangen hadde jeg også fått erfaring med kosttilskudd som jeg visste hadde god effekt. Hun ble enig om å prøve. 

Etter 2 uker fortalte hun meg at hun husket bedre. Opplevelser som bare hadde vært kort tilbake i tid og som hun hadde opplevd som fjerne var tydliger nå. Hun opplevde å våkne før vekkerklokken og hun følte seg mer uthvilt da hun sov roligere. Hun kunne igjen ligge våken om morgenen og filosofere om livet som hun likte så godt. Dette var en tid på døgnet der hun alltid hadde vært kreativ. Hun kjente at energien og lysten på livet var tilbake. Hun hadde større tilstedeværelse til seg selv og til omgivelsene.

Magen fungerte bedre. Hun hadde bare en avføring til dagen, – mot opptil 6 ganger tidligere.  Etter 6 uker var hun tilbake til jobb i 50 % stilling. Hun hadde hatt en samtale med sin mann at han måtte begynne å jobbe hjemme igjen, – og det skulle han få til om et par måneder. Anna så at hun måtte stille krav til omgivelsene for at hun skulle fungere i dagliglivet.

Vi har fremdeles kontakt en gang i måneden etter 3 måneder i behandling. Hun vil komme for å være helt sikker på at hun har meditasjonen og BK øvelsene «under huden» igjen.

Basal Kroppskjennskap

Za Zen Meditasjon

Gro Randi