Fysioterapi

Gro Klinikken finner du fysioterapeut Gro Randi Frøyland. Det er over 35 år siden hun ble ferdig utdannet i Berlin. Det finnes flere greiner innen fysioterapi, og Gro Randi Frøyland har arbeidet med psykosomatisk fysioterapi de siste 30 årene av sitt yrkesaktive liv. Behandlingen ser på mennesket som en helhet, – at kropp og sinn fungerer side om side.

 

Basal kroppskjennskap

Basal Kroppskjennskap er en fysioterapeutisk behandlingsmetode som tar utgangspunkt i menneskets fire eksistensdimensjoner en fysisk, fysiologisk, psykologisk/relasjonell og  en eksistensiell dimensjon og hvordan de fire dimensjonene samspiller (Dropsy 1998). Tilnærmingen fokuserer på menneskets funksjonskapasitet, helse og tilgang til egen kreativitet. Helt sentralt i arbeidet med å fremme kroppslig og mental koordinering, er nøkkelpunktene balanse, fri pust og mentalt nærvær. Opplevelse og erfaring av egne bevegelse vaner og muligheter utforskes både individuelt og i samhandling med andre mennesker. Basal Kroppskjennskap har hentet inspirasjon fra flere europeiske bevegelsestradisjoner, moderne dans, skuespillerkunst, t’ai chi og zenmeditasjon. Arbeidsformen er spesielt egnet for gruppeterapi, men nyttes også i individualterapi. Behandlingsmetoden er utviklet innen psykisk helsevern (Roxendal 1985), men nyttes også som et alternativ innen annen klinisk virksomhet, i de senere år i økende grad også innen helsefremmende og forebyggende arbeid.

Hensikt med bevegelsene i basal kroppskjennskap er å tilstrebe kontakt med kroppen for å optimalisere bevegelser, slik at bevegelsene skal bli mer funksjonelle og økonomisk kraftbesparende. Øvelsene er hentet fra dagliglivet og baserer seg på enkle daglige bevegelser som å ligge, sitte, stå, gå, bruk av stemme, massasje og relasjonsøvelser.Gjennom en oppmerksom tilstedeværelse i bevegelsene fremmes kjennskap og kunnskap til egen kropp, egne opplevelser og i forhold til andre mennesker. Et funksjonelt og avspent bevegelsesmønster åpner opp for refleksjon over innlærte vaner, handlingsmønster og livsstil.

Basal kroppskjennskap har vist seg nyttig for mennesker med belastningslidelser, livsstilssykdommer, psykiske- og psykosomatiske lidelser, -et tilbud til mennesker med ulike symptom på psykisk og fysisk ubalanse.Metoden er velegnet i forebyggende og helsefremmende arbeid. Den kan også anbefales for personer som ønsker å arbeide med egen vekst og utvikling.Samtale og refleksjon er integrert som en del i behandlingen, og er knyttet til tema som kommer opp. Egenerfaringens betydning for læring bringes fram i lyset.

 

Psykomotorisk fysioterapi

Psykomotorisk fysioterapi (PMF) er en norsk metode som ble utviklet gjennom et samarbeid mellom psykiater Trygve Braatøy og fysioterapeut Aadel Bulow-Hansen i årene 1947-1953.

PMF er en omstillende behandlingsform i den forstand at den tar sikte på å endre pasientens kroppslige og følelsesmessige reaksjonsmønstre. En slik prosess tar ofte lang tid. Behandlingen krever at pasienten er motivert og kan forstå sine egne reaksjoner. Kroppen betraktes som en funksjonell og samspillende helhet. Under behandlingen kan en via kroppsholdning, muskulatur og pust igangsette en omstillingsprosess. Denne omstillingen kan omfatte mer enn forandring i muskelskjelettsystemet. Vi opplever og uttrykker følelser i og med kroppen. Ved å slippe til den spontane pusten, kan det åpne opp for egne følelser.

Fysioterapeuten bruker en massasjeteknikk som er relatert til pusten. Det arbeides også med aktive og passive øvelser. Før en evt. behandling igangsettes foretas en undersøkelse for å avgjøre om PMF er egnet behandlingsform for den aktuelle pasienten.

I denne undersøkelsen kan en få informasjon om pasientens begrensninger og muligheter. Den ressursorienterte kroppsundersøkelsen omfatter en anamnese, delundersøkelser(holdning, pust, bevegelser/bevegelighet, muskulatur samt autonome reaksjoner og funksjon), evt. informasjon om pasientens kroppsbilde og pasientens opplevelse av og reaksjon på undersøkelsen.

Respirasjonen vurderes meget grundig, også som en integrert del av alle delundersøkelser. Pusten er tillagt så stor vekt fordi den er så nært knyttet til å uttrykke og å regulere følelser. Graden av fleksibilitet i kroppen og mulighet til endring og spontanitet i pusten, samt evne til avspenning sier noe om hvilke muligheter den enkelte har til endring.Konklusjonen trekkes på grunnlag av en sammenfatning og en vurdering av funnene fra delundersøkelsene, og må forstås i lys av pasientens totale livssituasjon.

Referanser