Prinsesse for en dag

Alt er pakket og klart. Jeg har overvekt på flyet. Pakker om og sjekker inn en ekstra bagasje. Hyggelig personale. 

En kort tur fra vest til øst og ankommer Oslo s. Veien bort til drømmeboligen er ikke lang. Jeg bakser meg avgårde med mine 30 kg fordelt på 3 kolli. Stopper opp, beundrer bygningene og luxusen. Tenk her, – 2 netter.

Presser meg inn hoveddørene i luxusboligen og inn i heisen til 16. etasje og en inkognito leilighet.

Panoramautsikt til slottet og utover Bjørvika.

_DSC0571

 

Dagen opprinner. Regn og vind. Det tar ikke spenningen eller motet fra meg. Klærne er strødd rundt på sofaen i forskjellige tema. Camilla Bakke ankommer leiligheten. Vi har ikke møtt hverandre før. Hun skal stelle håret mitt og sminke meg. For en luxus dag. Kjenner at i dag skal jeg bare nyte. Åpne hjerte mitt og ta i mot. Carpe Diem og grip muligheten. For hva er dette muligheten til, og når griper vi egentlig muligheten? Camilla bruker tid. Håret blir fløyelsmykt. Sminken blir helt naturlig og ikke for mye, – det liker jeg.

_DSC0467

Jeg er kjempefornøyd og akkurat ferdig sminket når Fotograf Mona Nordøy kommer. Fotografen jeg bestilte for 9 måneder siden. Jeg er GRO, og omgivelsene må være VÅR. Det har vært en spennende forberedelsestid. Mange ganger har jeg tenkt: «Er dette nødvendig? Hun har jo mange andre som er viktigere enn meg å fotografere.»

Jeg har lest gjennom kontrakten mange ganger, og vet at jeg kan avbestille innen et visst tidsrom. Jeg lar det gå over tiden. Tiden har bestemt for meg, så slapp jeg å ta avgjørelsen. Gjør du det slik av og til også? Jeg holdt fast ved min bestemmelse at jeg ville dette, men tillot meg å la ytre rammer spille inn for min avgjørelse.

Jeg har aldri angret. Mona fikk meg til å føle meg som et unikt menneske. Hennes tilstedeværelse under hele dagen var helt fantastisk. At jeg skulle stå og smile og være glad var ikke vanskelig. Hennes ustanselige oppmerksomhet og tilstedeværelse, positive kommentarer, vokabulære, høylydte, entusiastiske utbrudd gav meg selvsikkerhet til å leke meg foran kamera. Utrykket å leke seg foran kamera har jeg aldri skjønt før i denne stund. Hennes myke fingre når hun strøk meg over håret for å legge det i de rette foldene, fikk meg til å føle meg elsket for at jeg kunne posere foran hennes linse.

Av og til gav hennes berøring meg backflash og jeg kjente jeg kunne begynne å gråte, samtidig som det gav meg en styrke av å tillate meg frihet til å være akkurat meg foran kamera. Jeg har tidligere opplevd å balansere på denne berømte knivseggen i følelsesaspektet. Denne gangen et nytt aspekt.

_DSC0860

 

Hengivenhet og en boblende glede. Jeg følte meg som en prinsesse dagen lang. Jeg var i fokus, og jeg var den viktigste personen på jord akkurat da. Tilstedeværelsen, menneskets fokus, her og nå. Det optimale det viktigste vi kan gi hverandre for å oppleve å bli sett, å føle seg verdifull, elsket, trygg. Nettopp det gjorde dagen min lett å gjennomføre. En krevende dag for Mona for å holde energinivået oppe. Jeg innebar et medium, men et kommuniserede medium for å forenkle hennes jobb. Kommunikasjonen oss i mellom var alfa omega.

_DSC0975

 

Det var fantastisk å oppleve den kroppslige friheten når jeg begynte å føle meg trygg foran kamera. Kjente at jeg hadde, lyst å danse. Lot bevegelsen bli i mitt indre, slik at Mona kunne få ta bildene. Frihet ved dagens slutt når jeg kunne ta det ut en skikkelig dans. Liv er bevegelse, gjennom kroppslige og følelsesmessige bevegelser.

Kjenner du deg igjen i dette? Har du opplevd å føle deg som den uike, den helt uerstattelige  i en hel dag? Kan vi være slik mot hverandre litt mer til daglig for å¨verdsette hverandre noe mer?