Vårlige fysioterapeutiske observasjoner

Frosten ligger enda tykk på terrassen hver morgen. April er lunefull. Vi tror at våren er her, – lever i håpet om varme, og mer energi til våre trøtte og slitne kropper som hungrer etter mer lys og varme.

Hva gjør en fysioterapeut? Observerer, – og det er vanskelig å legge de brillene bort utenfor terapirommet. Observasjonen er integrert i mitt følelsesliv, – i min medmenneskelighet.

I dag gjorde jeg meg 4 korte observasjoner i løpet av 1 minutts kjøretur i bil.

Kvinnen som kommer heseblesende. Jakken åpen og med vesken på skulderen med faste skritt mot sin arbeidsplass. Hodet litt bøyd bakover for å lette tilgangen til luftveiene. Jeg kan fornemme pusten hennes. den litt korte anstrengte hvesingen. Kanskje har hun allerede plassert barn på skole og i barnehagen?

Neste person er en kvinne i godt tilknappet kort rød kåpe. Knappene er svarte. Blikket er fraværende og innadvendt. Hun går rolig, – har bare hatt seg selv å tenke på denne morgenen? Skrittene er langsomme, hvilende. Jeg dveler ved blikket hennes som ikke ser omgivelsene.

Når jeg gjør en rask høyresving rundt fortauskanten kommen neste unge kvinne på motsatt fortau. Skjerf godt tyllet rundt halsen. Håret flagrende, raske korte skritt. Litt lutet holdning. Litt tung morgen?

Idet jeg skal svinge inn på parkeringsplassen kommer en høygravid kvinne meg i møte. Hun skal nok på kontroll. Hun legger jakken tett om sin svangre kropp, og legger armene i kors over magen. Hun stopper litt opp. Jeg gir tegn at hun kan passere. Blikkene våre møtes, – jeg smiler, – hun smiler tilbake, nikker og smetter ut av parkeringsplassen.

Smilet er nok til å gi meg litt ekstra energi for å starte arbeidsdagen med et smil:-)